“Hamar – Kapp ferjen” ble sjøsatt i 1951, etter initiativ fra Hamar og Nes Dampskipsselskap. Hamar var for mange totninger et naturlig handelssentrum, samt arbeidssted og skolested for folk på Nes og Helgøya. Ferja var godkjent for 20 biler og 400 passasjerer og optimismen var stor på begge sider av Mjøsa da det ble kjent at “Hamar-Kapp ferjen” skulle settes i rute. Det skulle derimot vise seg at skuffelsen ble desto større.

Kilde: NRK.no/ Foto: Mjøssamlingen

En av Mjøsas største båter skulle vise seg å være bedre egnet for passasjertrafikk en for frakt av biler, og det måtte bygges nye brygger ved anløpsstedene slik at det var mulig for bilene å kjøre inn på ferjen fra den ene kortsiden, såkalt endeinnkjøring. Da det endelig var klart for ferjas første dag på fjorden med trafikk var folk så nysgjerrige og optimistiske når det gjaldt denne ferjen at 1500 passasjerer og 80 biler ble frakt denne første dagen. Men lykken skulle snu og på den første ruteturen grunnstøtte ferja i Nes-sundet og kapteinen nektet å kjøre der flere ganger før forholdene var utbedret. I tillegg skulle det vise seg at ferja gikk svært dårlig i is, noe som førte til at man trengte en båt til. “Skreia” avløste “Hamar-Kapp ferjen” fram til skipskontrollen nektet godkjenning i 1957.

Etter kun få års drift bestemte Hamar og Nes Dampskipsselskap seg for å gi opp driften samtidig som en konkurs førte til at ferjen ble solgt til Ragnar Andersen AS i Oslo i 1954. Ferja som hadde kostet 1,2 millioner i 1951 ble tre år senere solgt for 290 000kroner.

“Hamar – Kapp Ferja” fikk etter hvert stor konkurranse av bilene, og særlig Nesbrua fra 1957 gav bileierne enklere adkomst til Helgøya enn en til tider upålitelig båt. I tillegg mistet ferja mye av sitt grunnlag da Vestoppland Bilselskap startet opp sin Ringrute rundt Toten og til Gjøvik i 1964. Da trengte ikke totningene lenger å ta ferjen til Hamar for å handle, men kunne nøye seg med en busstur til Raufoss eller Gjøvik.

Flere ganger var uhellet ute for “Hamar – Kapp ferjen”. Blant annet i 1965 da ferjen kolliderte med Nesbrua og styrhuset ble knust, og i 1968 da ferja tippet rundt og sank i vinteropplag ved brygga på Kapp. Kort etter overtok selskapet Hamar – Nes -Totenferje driften. Selskapet fikk hevet båten og ruta ble gjenopprettet. I 1972 gikk selskapet konkurs, ferja ble omdøpt til “Opplandferjen” og solgt året etter.  “Opplandferjen” sank i 1979 i vinteropplag ved brygga på Hamar. Ferja ble da solgt til AS Mjøslekter og rigget ned til lekter – sammen med “Winnie” og “Sævat” jobbet den ved byggingen av Mjøsbrua i 1985. I 1987 sank båten atter en gang ved brygga på Kapp. Ble hugget opp på Kapp i 1989.


Tekniske data

Lengde:           124 fot
Bredde:            29 fot
Dybde i riss:    12,5 fot
Br. reg. tonn:   275
Fremdrift:        Crossley 6 sylindret diesel på 600 HK

Kilder: arkivnett.ol.no ,  Damp og motorbåter på Mjøsa
 

Beholderen er en liten magnetisk sak som inneholder kun logg. Husk derfor å medbringe skrivesaker (BYOP).